Jeg vil bare kommentere min evne til restitusjon, jf lege-Kristin sin sak.
Altså: Jeg er ganske god på restitusjon. Jeg har gjort det vi håndballspillere er kjent for å være særdeles gode på: Overtråkk. Det er kanskje sånn at man blir god på det man naturlig blir utfordret på i hverdagen. Eskimoer kan padle og rulle opp igjen. Håndballspillere kan tråkke over og restituere etterpå. I motsetning til andre utøvere som klager når de blir skada, kriger vi oss tilbake ved hjelp av teip, smertestillende og mot i brøstet. Det kan stilles spørsmålstegn ved om dette er en veloverveid taktikk (og det føler jeg har blitt gjort til gangs), men det er den taktikken jeg kan. Ankler som ikke leverer må konfronteres og tvinges til å gjøre den jobben Gud skapte de for å gjøre. Budskapet er: Ankel! TA DEG SAMMEN! I manges øyne er det kanskje passende at vett i pannen her ikke fulgte med i kjølvannet av mot i brøstet, men jeg har uansett løpt 45 minutter på mølla i dag med teip og støtteskinne. Kun en uke etter den fatale ulykkeshendelsen er jeg oppe å nikker, og mener i selvinnsiktens navn at jeg balanserer mot og vett ganske brukbart. Lett når du kan det.
Jeg føler det er på tide at jeg fjerner lenkene rundt mine fingre og lar de løpe over tastaturet som maur i en tue. Jeg er inspirert og må dele mine tanker. Av alle prosjekter som er igangsatt de siste årene, er vel dette det mest pangsikre verden har sett. Spørsmålet er ikke om du vil lykkes, spørsmålet er hvorvidt det er vits å stille spørsmål i det hele tatt. Jeg stiller ikke spørsmål..... For jeg vet..... Vet at svarene vil komme. Svar i form av et løp det vil snakkes om langt utenfor våre breddegrader. Ettertiden vil omtale deg som den hvite Kenyaner. Den hvite gepard. Mannen som berørte en hel verden med sitt løpesett. Mannen hvis pågangsmot, styrke, teknikk, utholdenhet og motorikk står som en lærebok for alle oss andre. Et landemerke synlig fra den mest avsidesliggende stjerne, og en ledestjerne blant stjernene.
SvarSlettMeteorer og asteroider fallende fra himmelen. Haglbyger, lyn, torden, jordskjelv og vulkaner. De kan ikke stoppe deg. Naturkreftenes mest voldsomme forsøk på å vippe deg av pinnen preller av deg som vann mot lær.
Målet står klart for deg. Du har det i siktet.... og du VIL lykkes. Etter løpet vil de kjente vitenskapenes viseste menn forsøke å forklare hva som skjedde den dagen. Fysiologer, biologer, fysikere og matematikere. De vil alle være der.... og de vil alle komme til kort.
Man kan forsøke å forstå, forsøke å forklare hvordan det umulige ble mulig. Eller man kan la seg glede. Glede seg over at man fikk ta del i en historisk begivenhet. Glede seg over at den hvite gepard sprenger grenser, flytter landemerker og gjør det umulige mulig. Takk på forhånd for det som vil komme.
Ærbødigst Degs.