Wilson Kipketer hilser til Vegard

Dette er en aldri så liten godbit av en sak. Under overskriften "Oss løpere mellom". En hilsen fra selveste Wilson Kipketer. Wilsen Kipketer er en av de aller største løperene gjennom tidene. Han slo Sebastian Coe´s 16 år gamle rekord på 800m og satte altås ny verdensrekord på 1.41.11.

Det skal sies at Wilson Kipketer er litt dårlig på å uttale navnet mitt, men når han sier Vegan Hog så er det dialekt og han mener Vegard Holm. At han først ønsker meg lykke til, så sier at han tror at "Magne is the best" og avslutter med at Wilson skal komme å ta meg, så slår han vel litt bena under lykkeønskningen, men det er en bagatell. Wilson Kipketer ønkser meg faktisk lykke til. Det kan man ikke komme bort fra.

Det kan jeg forøvrig trenge akkurat nå. Sitter i skrivende stund og koser meg med en deilig Paracet. Det er slett ikke i slik et løper liker å ha det. Har dermed måttet kaste inn håndkle og ta en hviledag i dag. Men jeg kan melde om at jeg har hatt noen fine økter de siste dagene. 3x7 minutter på terskel, 50 minutters langtur, og progressiv tur der jeg hold et snitt på ca 4,25min/km i en halv time. Det er framdrift. Snart er det tid for høydetrening i Nepal.

Hvit kenyaner eller hvit elefant?

Av: Vegard Holm

Løper og blogger

Det skjer MYE i mitt løperliv!

Jeg lærer nye ting hele tiden. Inntrykkene og erfaringene er ekstreme. Nye spørsmål og teorier dukker stadig opp. Det er ikke måte på hvordan ting som var uviktige før, nå blir veldig relevante. 

- Er is, altså Hennig Olsen is, bra for restitusjonen? Jeg føler det..

- Hvilken bokser er best å løpe i? Holder en klar knapp på Under Armor

- Er såre brystvorter et vanlig problem for løpere? Og hvordan løser man det? 

- Tar jeg for lange skritt? 

- Når er 1+1=2 og når er det ikke det? (Sjefen sier dette stadig vekk...) 

Jeg får stadig innspill og tilbakemeldinger på både mye og mangt. Og det er ytterpunkter i tilbakemeldingene. På den ene siden har vi kommentaren fra Degs (kommenterte på innlegget "Restitusjonstalentet" red.anm) der han skriver følgende: 

"Ettertiden vil omtale deg som den hvite Kenyaner. Den hvite gepard. Mannen som berørte en hel verden med sitt løpesett. Mannen hvis pågangsmot, styrke, teknikk, utholdenhet og motorikk står som en lærebok for alle oss andre. Et landemerke synlig fra den mest avsidesliggende stjerne, og en ledestjerne blant stjernene" 

Etter en slik tilbakemelding blir jeg veldig lett og fin på foten. 

En annen og litt mer nøktern, på grensen til deffensiv, er en tilbakemelding er hentet fra KRIK-kontorets lunsjbord. Jeg forsøker å gjengi tilbakemeldingen og situasjonen: 

Etter å ha vært på Bislet Games og hentet inspirasjon, la jeg merke til at jeg har en kvalitet fra min tid som håndballspiller som jeg trodde ikke var relevant før jeg så "the dream mile" (engelsk mil). Her florerte det av knuffing og holding i trøya, og DET er noe jeg kan. Rundt lusjen på KRIK kontoret delte jeg, optimistisk og entusiastisk, min konkurransefordel, men denne fikk ikke ben å verken gå eller løpe på. Tvert imot ble det taklet og slaktet, og kommentaren som intok plassen som stemningsskaper og  ledestjerne var: "I det feltet ville du sett ut som en hvit elefant". Og den kommentaren kom ikke fra hvem som hels… (Les: Kjell Markset red.anm)

Så hvem vil jeg være? den hvite Kenyaner eller den hvite elefanten? Om visdomsordet "Kampen står i ditt hode!" er sann, så skal jeg si til meg selv at jeg er en hvit kenyaner. Det er utvilsomt det mest effektive. Det gir mest glede og lettest bein. 

Den hvite kenyaner trener forøvrig godt for tiden. 

Fysio Marianne lærer deg (og meg) om overtråkk!

Marianne Lislevann (til venstre) er
fysioterapaut  i støtteapparatet
og har bodd i Kenya.

Av: Marianne Lislevann, fysioterapeut

Nå er det vel på tide at fysioen også kommer på banen etter et lite utenlandsopphold.. Forresten bra jobba Kristin!! Rask diagnose er viktig for å komme i gang med rett opptrening tidlig.

Her kommer noen tips rundt behandling og opptrening etter ankelskader som muligens bloggens trofaste lesere også kan ha nytte av!?! Skriv gjerne spørsmål på bloggen hvis noe er uklart eller for andre spørsmål.

1. NÅR SKADEN HAR SKJEDD, HVA GJØR JEG??

PRICE bør settes i gang så raskt som mulig (Protection, Rest, Ice, Compression, Elevation). Hvis du gjør en god jobb her de første 48 timene har du større sjanse for å komme raskere tilbake til idrettsaktivitet. Compression er viktigst. Enhver seriøs idrettsutøver bør ha en bandasje i bagen sin (Regner med du hadde det Vegard?).

Når Vegard sa at ”piller” ikke var å anbefale etter en ankelskade vil jeg bare presisere dette litt her. NSAID (Non Steroid Antiinflammatory Drug) slik som Ibux/Ibuprofen etc. blir mye brukt for å redusere ”betennelsen” etter en akutt skade. Forskning (føler også det styrker å referere til forskning) har imidlertid vist at NSAIDs kan virke negativt inn på helningsprosessen til bl.a. ligamenter. Det er derfor ikke anbefalt å bruke disse tablettene etter en ankelskade. For å redusere smerten anbefales ”piller” som Paracet (som ikke er en NSAID) eller rett og slett ”Ice”. Is bør legges på etter intervallet 10 min is, 10 min uten, 10 min is osv hver andre time. For best effekt bør det være en våt barriere mellom hud og is og isen bør være smeltende f.eks knust is og vann i en plastpose.

Hvis skaden er alvorlig og du ikke kan trø på foten bør du få sjekket ankelen hos en fysioterapeut eller lege for å utelukke alvorlige skader. (So far so good Vegard minus de pillene da!;))

2. OPPTRENING

Etter 48 timer kan opptrening starte. I første fase bør man bl.a. jobbe med å få ned hevelsen. Sykling kan være en alternativ øvelse. Ved å plassere foten lenger frem eller lenger bak på pedalen kan man justere bevegelsesutslaget i ankelen.

Stabilitetstrening er også viktig å utføre. Når det har vært hevelse i et ledd strekkes leddkapselen og nervesignalene som forteller hjernen hvor ankelen befinner seg går saktere. Det er derfor større sjanse for å trøkke over på nytt hvis man ikke trener opp stabiliteten i ankelen igjen. Eksempel på øvelser: Stå på ett bein med kneet strakt (for å trene ankel) eventuelt på en balansepute. Løpe i åttetall. Hinkeøvelser f.eks i kryss eller firkant (når dette tolereres). Gange/løping i ulendt terreng (ikke for tidlig).

Smerte og hevelse styrer progresjonen i opptreningen dvs. at hvis du etter trening får vondt i mange timer etterpå og hevelsen øker har du sannsynligvis trent hardere enn ankelen tålte på dette tidspunktet.

OBS! Som tidligere nevnt og som Kristin også har presisert så er risikoen for å få en ny ankelskade stor de første seks mnd etter en skade. Det kan derfor være lurt å bruke ekstra støtte på ankelen i utsatte situasjoner i denne tiden.

3. EKSTRA STØTTE

Som ekstra støtte kan jeg anbefale:

ORTOSE

Selv har jeg god erfaring med Active Ankle. Denne støtter godt opp rundt ankelen. Den er også lett å ta av og på. Man får heller ikke hudskader slik som man kan ved langvarig tapebruk. Den er imidlertid ikke så lett å bruke for fotballspillere siden den kan komme i konflikt med bruk av leggbeskyttere.

TAPE

Et alternativ er bruk av tape. Vanlig hvit tape duger som regel bra. 

Bakdelen med tape er at den kan løsne. Et tips kan være å shave leggene for hår (også for gutta, håper du har gjort dette Vegard!) da sitter tapen bedre. I tillegg kan bruk av klisterspray føre til at tapen sitter bedre. For en ytterligere forsterkning kan den brune Leukotapen brukes eventuelt i kombinasjon med den hvite. Vær forsikting med bruk av Leukotape rett på huden i for lang tid da dette kan føre til hudskader pga sterk tape. For å skåne huden kan også et lag av Fixomull stretch brukes under Leukotapen.

                              

Synes egentlig CHRISC skulle fått sponsor penger etter disse anbefalningene. Kan sponsoransvarlig ta denne saken videre? Pleier det ikke å være sånn på blogger at man får penger for anbefalninger av produkter?!?

Hårete mål: 100.000 til CHRISC

Jeg har tro på å sette mål og at man kommer lengst om man setter mål. Det er alltid greit å vite hvor man vil. Dette er et målrettet prosjekt og etter et møte med sponsoravdelingen har vi satt følgende hårete mål:


75 dager blodslit skal få inn 100 000 kr til CHRISC! 

Å sette mål har konsekvenser. Konsekvensene er at vi må jobbe hardt for å få en drøss med sponsorer. Derfor: Bli sponsor. Jo før jo heller. Vi skal holde dere oppdatert med resultatservice om hvordan vi ligger an. Dessuten kommer vi til å komme med stadige oppfordringer om å bli sponsor.

Dagens mål er 20 nye sponsorer! Fyll ut skjema til høyre på siden. Du får en mail med kontonummer etter løpet. På en særdeles god dag klarer jeg ni runder.

Pengene går til å utvikle en National camp i Øst-Afrika som på mange måter er Øst-Afrikas svar på ARENA.

Nye drypp fra visdommens kilde: Sjefen om 4x4 trening

Hvorfor løpere ikke trener 4x4 (en artikkel om trening som sannsynligvis gir leseren flere spørsmål enn svar):

For de uinnvidde, 4x4 er en treningsform som går ut på å løpe 4 intervaller med 4 minutters innsats (I dette regnes egentlig alt fra 3-8 min med 3-4 min pause. 4x4 er det som har slått best an..). Innsatsen skal være mellom 85 % og 95 % av makspulsen, og hjerteforskere ved NTNU har gjennom å teste pasienter vist at dette er den mest effektive måten for å øke det maksimale oksygenopptaket (VO₂ maks). Hvis man skal gjøre noe annen trening bør det være langturer i konkurransefart, for mosjonister anbefales tre økter i uka med 4x4, for toppidrettsutøvere en del flere. Denne treningen er ”hypet” i flere treningsmagasiner, men likevel er det ingen godt trente løpere som følger disse rådene. Er løpere kritiske, egenrådige, anti-intellektuelle, eller rett og slett bare litt uintelligente?

Jeg har verken tenkt å diskutere løperes indre liv (det overlater jeg til utøveren å komme med betraktninger om) eller ta en vitenskapelig debatt med NTNUs medisinske fakultet (der taper jeg;)). Jeg vil nevne noen mulige grunner til at denne treningen ikke har revolusjonert løpingen.

Grunn nr 1: Høyt oksygenopptak er overvurdert i løping. Her er det mange eksempler, vi nøyer oss med ett: Frank Shorter, vinner av OL-maraton i 1972, hadde 2.10 som maratonpers med et oppsiktsvekkende lavt VO2 maks: 71.3 (ml/(min · kg)) (godt lavere enn undertegnede som aldri har vært i nærheten av tidene til Shorter, og atskillig lavere enn norske supermenn på langrennsski som har vært over 90). En av Shorters landsmenn, Craig Virgin (2 x verdensmester i terrengløp), målte 81.1, men også han løp maraton på 2.10.  Enkelt sagt kan man si at å løpe fort handler om å klare å utnytte oksygenopptaket. Det vil si å løpe så effektivt som mulig, eller så økonomisk som mulig. Nøkkelen er altså vel så mye god løpsøkonomi og hvordan oppnår man det? Ved å løpe, og helst mye. På 1970-tallet, da mange nordmenn prøvde å bli gode til å løpe fantes det et ordtak: ”Trener du lite, tren hardt. Skal du bli god, tren mye”. Noe av problemet med 4x4 gjenspeiles her. Enten blir 4x4 for lite, eller så blir det for hardt.

Grunn nr 2: Det blir for lite løping. Hvis du ligger i lavere sjiktet  (ned mot 85 %), ligger du antagelig like under melkesyreterskelen (for mosjonister er den ca. 85 % av maks, for eliteløpere ca. 90 % av maks, men unntak finnes selvsagt). Ved denne intensiteten kvitter kroppen seg med den melkesyren den produserer og det er bra, blant annet for løpsøkonomien. Men da må du holde på lenger enn 4x4 og ikke ha så lange pauser, kanskje ikke pauser i det hele tatt. En ekstrem, men interessant økt som sesongens hittil beste norske 5000m-løper, Sindre Buraas, gjorde i høyden i Kenya i vinter eksemplifiserer dette: Ca. 25 km kontinuerlig løping i motbakke, med en gjennomsnittspuls på 88 % av maks. Det brukte han 1t og 40min på, og det er ikke mulig å ligge på eller over melkesyreterskelen så lenge, altså holder han seg like under, og da kan han holde det gående atskillig lengre. 

Grunn nr. 3: Det blir for hard løping. Ligger du i det øvre sjiktet (opp mot 95 %), produserer kroppen mer syre enn den klarer å kvitte seg med. Gjør du dette flere ganger i uka, hoper det seg opp melkesyre i muskulaturen og farten på øktene går etter hvert ned. Det ender opp i en klassisk overtrening, der frustrasjonen over manglende fremgang blir stor, kroppen nedkjørt og humøret tilsvarende dårlig…

Et lite P.S: Det skal nevnes at i forbindelse med formtopping kan en og annen økt av denne typen være bra. En tidligere norsk mester både på 1500m og 5000m løp det i form av 4x1400m (3.50-4.00) på bane. Men han gjorde én slik økt i løpet av året.

Kilder:

Tim Noakes: Lore of Running

Artikler fra DN.no:

”Derfor er 4x4 det beste”

http://www.dn.no/dnaktiv/article1972036.ece

”Han hjalp Ronaldo i form – ga leserne svar om 4x4” http://www.dn.no/dnaktiv/article1971465.ece

Andre nettsteder:

http://connect.garmin.com/activity/72930857 (Økta til Sindre Buraas (via pulsblogg.no))

http://www.treningsmagasinet.no/wip4/experts.epl?id=242409 (Pulsbelastning ved terskel)

I proudly present: Sponsoravdelingen

Torgeir Steinsland
Sponsorsjef

Nicolai Bølling
Sponsorsjefens ass.

Sponsorsjefen og hans assistent
av: Vegard Holm
Ikke for å skryte, men jeg har fått sponsorsjef. Og ikke nok med det. Han har en assistent også. For å unngå misforståelser vil jeg presisere at disse to fantastiske profilene skal sørge for sponsorer til CHRISC-løpet. 


Hvem er disse karene lurer du kanskje på? Jeg skal hjelpe deg ut av uvitenheten og inn i allmennkunnskapens nødvendigheter. Dette er ingen hvemsomhelster*, og du burde egentlig visst det fra før. 
* Jeg benytter meg her av den nye gramatiske reglen "pluralis emergicus" (nødsflertalsformen). 


Folkens: Jeg gir dere selveste Torgeir Steinsland, sponsorsjef. Han som er programleder i frikvarteret. Han som er kristen-Norges svar på krysningen mellom Fredrik Skavlan og Jon Almås. Han som fikk flest sponsorer på CHRISC-løpet i fjor…Han som definerer (eller redefinerer om du vil) spisskompetanse og passer som hånd i sponsorhanske til jobben. 

Og ikke nok med det. Sponsorsjefens assistent er heller ikke å stikke under en stol. Det går han ikke med på. Nicolai Bølling trives absolutt ikke under en stol. Den tidligere løperen er en meget bevegelsesvillig energipakke av de sjeldne. Han skal nå rette denne energien mot sponsormarkedet og regelrett støvsuge markedet for sponsorer.

Det er lett å få høye forventninger når man har en sponsoravdeling av dette kaliberet, men jeg avventer litt de hårete målene. Men de kommer. Jeg lover – de kommer.

Dag 17: 8 x 800m - en kvalitetsøkt

I dag var jeg tilbake til stedet der ulykksaligheten rådet for to uker siden. Jeg snakker om overtråkket på dag 5. I dag gikk det langt bedre.

Dette var utvilsomt den hardeste økta jeg har hatt til nå. Etter Sjefens instruksjoner skulle jeg ha progresjon i intervallene. Bikker man over anaerob terskel og løper seg sur, er det utrolig vanskelig å holde samme fart på de gjenstående intervaller. Ikke for å skryte, men det klarte jeg meget bra. Dro på litt den siste intervallen. Da ble jeg litt sur i beina. Etter det skulle det ingen ting til før pulsen steg over 150. Løp super-rolig i ca 10 min etter at jeg var ferdig med intervallene. Selv med en kilometertid på 7 minutter var det vanskelig å holde pulsen under 140.

For å se detaljene i meter og ikke miles må du først trykke detaljer (nederst til høyre). Da kommer dere til en ny side. Trykk på trekanten øverst til høyre for å gå fra miles til metrisk.

Sladreklokka - SE&HØR for treningsnerder

I gamledager kikket man opp på sola når man lurte på hva klokka var. Når man skulle løpe var det bare å løpe. Og når man var sliten eller ikke hadde lyst til å løpe mer, da stoppet man. Man skulle kanskje ett eller annet sted. Det er jo naturlig å stoppe når man er framme.

Men NÅ - har vi fått klokker som likner på små dykkermasker, men oppfører seg som hemmelige agenter. De driver lusking og spionasje på høyt nivå. De forteller alt man kan lure på. Hvor fort du løper, hvor langt du løper, hvor du løper, hvor lenge du løper, hvor fort pulsen slår, gjennomsnittspuls, gjennomsnittspuls for hver kilometer. Jeg leter litt etter den funksjonen som forteller meg hva jeg skal spise og som klør meg på ryggen, men den kommer nok snart.

Flere økter fra sladreklokka ligger under fanen "Treningsdagbok". Her vil det bli lagt ut løpeturer i hytt og i pine!

Opp og ut!

Eivind Nilsen - Superlørdagkomiteens mann i støtteapparatet setter fokuset på de overordnede målene. Noe som er helt på sin plass. Jeg gir ordet til mr Nilsen som tar dere med til et av sommerens store høydepunkt og går litt i dybden på dette blogg-prosjektet. 

Opp og ut!

av Eivind Nilsen

Superlørdagkomiteen

Etter en uke med Vegard Holm, med trening, intensitet, skader og restitusjon, så er tiden kommet for å heve blikket opp og ut, mot Arena 2011, mot Superlørdag og CHRISC-løp. Hva betyr disse ordene, hva ligger i de?

Arena 2011: Fin leir på palmekysten (red. anm. Kristiansand). Se for øvrig krik.no

Superlørdag: En super lørdag på leir, med fokus på KRIKs internasjonale arbeid, lek og moro.

CHRISC: Christian Sports Contact, KRIK der ute! Organisasjonen samler årlig 20 000 ungdommer i Øst-Afrika til leir, lederskole og utviklingsarbeid gjennom idrett. KRIKs søsterorganisasjon jobber i Tanzania, Kenya, Uganda og Rwanda.

CHRISC-løpet: Et av høydepunktene på Superlørdagen. Hver løper får et sponsorskjema og samler inn penger til CHRISC sitt arbeid. I år vil pengene bl.a gå til å starte opp en leir i Øst-Afrika alá Arena. En leir  med fokus på undervisning, lederutvikling og gode opplevelser. Fokus på like muligheter og slagordet: "One week in Nairobi, a whole year in the community"

I denne forbindelse er det at Vegard har tatt imot utfordringen om å leve som en toppidrettsløper, stille til start og løpe for like muligheter.

To sterke løpere med stort engasjement og godt driv. 

Alle KRIK’ere bør være med å støtte opp om dette ambisiøse initiativet. Vegard takker for seg etter 7 år som daglig leder. Dette er en ”en gang i livet”- mulighet til å gi den avtroppende sjefen et klapp på skuldra og støtte CHRISC! Skal du ikke på Arena, så håper jeg du likevel har lyst til å støtte CHRISC og motivere Vegard i arbeidet ved å bruke sponsorskjemaet til høyre i margen.

Skal du på Arena, gjør som Vegard begynn forberedelsene allerede nå. Lag en gimmick, skaff noen sponsorer og still til start! Kanskje er det ikke Mads Ousdal-varianten som frister, sats da på kreative påfunn eller antall sponsorer. På CHRISC-løpet vil vi ha med alle!

Vegard, du legger ned en god porsjon innsats i dette prosjektet, (det går vel litt prestisje i det og?) og jeg vil på vegne av Superlørdag-komitéen takke deg for innsatsen! Til dere som leser så takker jeg for oppmerksomheten, og håper dere liker dette prosjektet og bloggen. Hjelp oss gjerne med å spre linken til http://75dagerblodslit.blogspot.com/ slik at enda flere kan bli inspirert til å bidra!

Håper vi sammen kan skape tidenes Superlørdag og muligheten for en super leir i Nairobi!

E.R. "Sjefen" Osnes om treningsplanlegging

Dagens tema: Rammeprogram 75 dager

Av E.R. "Sjefen" Osnes

Et rammeprogram viser hovedlinjene i treningen. Vi kan dele det inn i 3 perioder:

Periode	Hva?	Hvorfor?	Hvor lenge?
Tilvenning	Rolig løping, tilvenning til mengde	Tåle videre trening uten (løpsrelaterte) skader	2-3 uker
Kondisjonsbygging	Vekt på middels hard trening	Øke løpskapasitet og løpsøkonomi	6 uker
Formtopping	Få harde økter, rolig løping	Klargjøre kropp og sinn for å prestere	2 uker

Mer om de ulike periodene:

Tilvenning: Poenget er å bli litt vant til å løpe. Gradvis opptrapping av mengde, en og annen hardere økt for å ”sprite” opp treningen. Ikke så mye fokus på å løpe fort, men kjenne litt på forskjellen mellom rolig, middels og hard trening og venne seg til å skille mellom disse (det siste bruker vanlige løpere ca. 4-5 år på, forhåpentligvis for Vegard lever han opp til forventingen om å være et talent utenom det vanlige).

Kondisjonsbygging: I en ideell verden har vi i tilvenningsfasen nådd en tilfredsstillende mengde vi kan holde gjennom denne perioden, for nå handler det stort sett om en ting: Mest mulig middels hard trening, uten å bli ”daukjørt”. Noen harde økter (stort sett i form av testløp) for å ”skjerpe” muskulaturen. I denne perioden vil Vegard få ytterligere kjennskap til treningsformene ”dobbel terskel”, ”progressiv langtur”, ”moderat langtur”, ”hard langtur” og ”lang langtur” og han vil ha et to ukers langt  høydeopphold for å optimalisere treningen. Mer om det senere.

Formtopping: Formtopping er enkelt, men likevel vanskelig. Enkelt fordi det ikke er mye som skal til, og vanskelig av nettopp samme grunn. Her blir det et større fokus på ”skjerping” av muskulaturen og nøkkelen er noen få ordentlig harde økter og restitusjon. Siste harde økt bør være ca. en uke før selve løpet.

Temaer i en serie jeg tenkte å komme tilbake til:

1. Hvorfor er det ingen løpere som trener 4x4-intervaller?
2. Hvordan sikre suksess med treningen?
3. Hvorfor løpere trener styrke uten at det ser sånn ut.
4. Formtopping. Enkelt og vanskelig. 
5. Hvordan holde ut lenger enn 75 dager med trening?

Ordsmia har åpnet!

 Av: Audun Medhaug
 Manager og ordsmed

Ordsmia har åpnet
Manager på utpust og ordsmed på innpust. Ein ska fylle mange sko å ha på seg mange hatter om dagen. Eg elske jo å kle meg i alt fra gullbukser med broderier til mer friske plagg som på ingen måte assosieres med hverken en manager eller det man ikler seg i den gjengse ordsmie. Men det får bare ver.

Som manager e eg ein direkte type som ikkje går av veien for å snakke i klartekst når eg ser at utøveren min ikkje gjør som blandt andre Sjefen seie. Som ordsmed derimot har eg nok ein forkjærlighet for å snakke i gåter, og tåkelegge de fleste budskap slik at utøveren blir utfordra til å bruke heile sin vidd og sitt vitt for sjøl å tolke de budskap, åpne og skjulte, som måtte ver der. I klartekst så tenke nok de fleste at eg vil befinne meg i skjæringspunktet for kollisjon mellom rollene, men eg har lert meg å bli gla i svært tette passeringer og e ein ivrig praktisør av "tofots teorien" - Det e lov å tenke, snakke og utøve to og flere ting på ein gang så lenge mottaker holde fast på budskapet. Avslutningsvis e eg svært glad i lange setninger, eg forakte rett bruk av og å/og å og har ein svært lempfeldig forhold te såvel rettskriving som kommaregler.

Det faktum at eg aldri søkte på jobben som manager og ordsmed e detaljer. Eg føle meg valgt blandt mange yppersteprester og farriseere og gyve sådan laus på oppgaven, mest med liv og litt med lyst.

Å ver manager for et slikt prosjekt kreve ett og aent. Ikkje minst av utøveren, i dette tilfellet: Holm.
Eg har et produkt som på mange måter e ein diamant. På mange andre områder e han ein skikkelige gråstein som trenge ein omgang med spett og spade for å skinne. Springing har desverre aldri vore av de tingene som Holm har beherska til det ytterste, men det vil ikkje sei at dette e et dødfødt prosjekt. De iboende grunnferdigheter e av ein slik kvalitet at eg har stor tru på prosjektet som e satt igang.

Ordsmia åpna seint seie du kanskje? Ordsmia åpna godt seie eg. Å når manageren seie det så pleie det å ver sånn.

Et siste punkt eg ska ta opp e interessekonflikten som allerede har oppstått innad i støtteapparatet. Manager lese at det medisinske støtteapparatet har litt for stor makt. Slutt å legge stein til byrden å begynn å hele istedet. Det som trengs e mirakler og medisiner, subsidiært sprøyter og piller. Ska mannen springe 9 runder så må det friskmeldes, og det fort. Eg etterlyse mer "bruk og kast" mentalitet. Husk at INGEN av oss, så nær som meg kanskje, har ansvar for at mannen kan føte seg etter endt løp.. Vår oppgave e simpelthen å få mannen gjennom minst 9 runder koste ka det koste vil. Det viktige her e formålet, ikkje utøverens ve og vel. La humla suse og friskmeld. La mannen springe og la restitusjonen ta over 14 august.

Avslutningsvis erklære eg ordsmia for åpnet å e som alltid mottagelig for kritikk. Ikkje ver for konstruktive, tåkelegging kan eg gjør sjøl. Øvrige innspel som går på den totale pakken kan rettes manager og ordsmed.

A to the U to the feather in a warm jacket.

Restitusjonstalentet

Jeg vil bare kommentere min evne til restitusjon, jf lege-Kristin sin sak.

Altså: Jeg er ganske god på restitusjon. Jeg har gjort det vi håndballspillere er kjent for å være særdeles gode på: Overtråkk. Det er kanskje sånn at man blir god på det man naturlig blir utfordret på i hverdagen. Eskimoer kan padle og rulle opp igjen. Håndballspillere kan tråkke over og restituere etterpå. I motsetning til andre utøvere som klager når de blir skada, kriger vi oss tilbake ved hjelp av teip, smertestillende og mot i brøstet. Det kan stilles spørsmålstegn ved om dette er en veloverveid taktikk (og det føler jeg har blitt gjort til gangs), men det er den taktikken jeg kan. Ankler som ikke leverer må konfronteres og tvinges til å gjøre den jobben Gud skapte de for å gjøre. Budskapet er: Ankel! TA DEG SAMMEN! I manges øyne er det kanskje passende at vett i pannen her ikke fulgte med i kjølvannet av mot i brøstet, men jeg har uansett løpt 45 minutter på mølla i dag med teip og støtteskinne. Kun en uke etter den fatale ulykkeshendelsen er jeg oppe å nikker, og mener i selvinnsiktens navn at jeg balanserer mot og vett ganske brukbart. Lett når du kan det.

Medisinsk test og litt friskmeldt

I går kveld gikk jeg gjennom medisinske tester for å finne ut om jeg kunne begynne å løpe idag. Her er et like utdrag av legens vurderinger:

Av Kristin Wennesland, lege
Om restitusjon og risiko


Det er jo flott å lese at du er veldig fornøyd
med din egen restitusjonsevne, men du du
er jo ikke akkurat 7 år-så godt du har fått kjeft av Sjefen for den trappeløpingen:) Forskingenviser ( føler det gir tyngde å referere til forskning) at du bør bruke ankel ortose hele tiden (kan slippe
om natta) de første 4-6 ukene, deretter ved risikoaktivitet i minst 3 mnd. Samtidig skal du begynne med bevegelighetstrening og balansetrening ca 10 min daglig, men det kan Marianne mye mer om enn meg. Og jeg fortsetter med gla` nyheter: Du har opp til 10 ganger høyere risiko for å slå opp igjen skaden de første 3-6 mnd og da blir det jo lite penger til CHRISC.... hvis Marianne eller jeg friskmelder deg kan du jo bare skylde på oss-fin taktikk.

Oppdatering etter ankelsjekk: Som forventet er lig thalus fibulare anterior røket helt eller delvis av, mulig og skade på lig calcano fibulare. Ingen mistanke om syndesmose eller bruddskade (Det kan vi jo ta en takkebønn for i kveld  toppidrettsutøveren to be er informert om at han kan begynne å trene til smertegrensen hvis han bruker ortose eller ankeltape. Han har test løpt med ortose i kjelleren, og det virker lovende. Han er og GRUNDIG infomert om hvilke komplikajsoner som kan oppstå - så videre aktitivet skjer på eget ansvar og kalkulert risiko Vegard har selv regnet litt på sansynligheten for reskade av ankelen, og mener det skjer tidligst om et år, da han til vanlig kun tråkker over hvert tiende år, og nå er det opp til 10 ganger økt risiko. Kanskje mattelærer ER kan ta en titt på det regnestykket.

Sjefen har ordet

Av ER "Sjefen" Osnes

Fysisk treners nøkterne kommentar om Vegard: "Jeg ser fram til å jobbe med Vegard. Fysisk sett må han være en hver treners drømmeutøver. Vegard er Atlet. Han har et solid fysisk grunnlag og gode basisferdigheter gjennom mange års trening. Jeg er ganske trygg på at han vil profitere på fortiden som håndballspiller, og derfor unngå typiske nybegynnerskader som mange får fordi de er for svake i viktig muskulatur. Mentalt ser han få (om ingen) hindringer for hvor god han kan bli, og hovedoppgaven fra NIH om idrettspsykologi er tydelig integrert i kropp og sinn. Jeg ser én utfordring, ”løpingens brutalitet”. Her går Vegard inn i et ukjent landskap. Han må klare seg uten drikkepause etter 20m spurt og han må klare seg uten noen til å løfte vektstanga. Det krever dedikasjon og mot til å gjennomføre hard langtur i norsk sommervarme når stranda lokker. Hvis han vinner denne kampen hver dag i 75 dager vil han overraske mange med resultatene sine.

Intervaller på romaskin

Dag 10:

Her kommer videobloggen!
Har du sett på makan. Dette er godt utenfor min komfortsone. Dette bør føre til mange sponsorer. Men her har dere en usensurert og uklippet videosnutt fra min første intervalløkt på romaskin noen sinne. Den fant sted i går kveld.

Økta var som følger:
Kondisjon:
- Oppvarming
- 5 x 6 min med så høy intensitet jeg klarte.

Styrke:
- Tåhev og planke. Tre runder. (40 tåhev - 1,5 min planke) x 3
- Skulderpress og dips (tre lette runder)

Jeg kan ikke si annet enn at dette var en middels god opplevelse. Det er et himla mas å få opp pulsen. Romaskinen er en god del hestehoder under middels god. Displayet på maskinen funker ikke, så det er ingen motivasjonshjelp å hente der. Uansett. Jeg trøster meg med at det er bra for moralen. All motivasjon må hentes innenfra.

Video 1: Innspill til teknisk utførelse tas imot med takk

Video 2: En klassisk "hva føler du nå?" 

I kveld skal jeg forøvrig til medisinsk test for en eventuell friskmelding til i morgen. Er litt spent på hvordan det går. Har inntrykk av at legen er litt streng. Frykter irettesettelse.

Sykkelen begynner å bli min venn!

Jeg liker egentlig ikke å sykle. Jeg blir så sur i låra. Selv med lav puls. Da hjelper det å ha et par hjelperyttere. Mandagsøkta med Kristian Abelsen og Roger Os var av de bedre sykkelopplevelsene jeg har hatt. For det første er det særs hyggelige typer. For det andre er det godt å ha et hjul eller to å følge. I tillegg lot de meg sykle først i store deler av runden. Særllig i oppoverbakkene. Det er heller ikke feil. Det var litt som når jeg var liten og pappa alltid lot meg gå foran i sporet. Den psykiske faktoren ved å ligge foran i oppoverbakken er helt uvurderlig.

En liten digresjon: Det med å ligge foran i oppoverbakkene, sier jeg selv om jeg prøver å eliminere psykiske faktorer i konkurranseøyemed. Jeg er for eksempel nådeløs når det gjelder bortebane. Når man trekker fra de faktiske endringene i banedekke er det bare psykiske faktorer igjen. De må man da kunne heve seg over..  Digresjon slutt. (evt kjør debatt)

Så skal det sies at denne turen var i moderat intensitet. Og med frykt for stive lår og reprimande fra Sjefen  var jeg forholdsvis disiplinert for å holde pulsen nede. Sjefen er ER, men jeg tror jeg skal begynne å kalle han Sjefen på fast basis. Litt sir Alex over han, så det er helt på sin sjefsplass. Jeg fikk kritikk for å ha løpt trappeløp så raskt etter overtråkket. Jeg sa bare "ja vel"og så ned. Uansett - selv med forholdsvis lav puls (150) er det ikke å stikke under et sykkelsete at man blir langt surere i beina av å sykle enn å løpe på tilsvarende pulsnivå. Det er verdt å merke seg. Man blir god på det man trener på. Jeg har et stykke å gå, evt sykle, som syklist.

Økta ble på 1,5 timer. Tok tiden mellom to punkter. 1 time og 18 minutter. Sier meg fornøyd med det. Sist jeg syklet den runden, det er to år siden, da syklet jeg på 1 time og 23 minutter. Og da syklet jeg så fort jeg kunne. 

Ankelen er stadig litt bedre. Jeg konkluderer med at sykling er bra for hovne ankler og at det er utrolig digg med sykkelbukse.

Tilbake i trening på rekordtid!

Takket være et fantastisk støtteapparat og en restitusjonstid som er Usein Bolt verdig, er jeg i gang igjen. Ikke bare har jeg syklet 45 minutter i moderat tempo. Jeg har kjørt trappeløp. 6 x 1 min og 40 sek. Det er fint med trapper. Mindre strekk i ankelen, men likevel forholdsvis relevant for løpinga. Avsluttet økta i god Audun Medhaug-ånd med en push-ups/hang-ups variant. En slags feiring. 1 hang-ups – 2 push-ups, 2 hang-ups – 4 push-ups, 3. hang-ups – 6 push-ups. osv. Slik fortsetter moroa til det ikke er moro lenger, men bra for moralen. I dag stoppet jeg på 7-14.

Etter å ha konferert med coach  ER har jeg treningsopplegget for de neste tre dagene klare:

Mandag: Kondisjon: 1,5 timer med sykling

Tirsdag: Kondisjon: 5 x 6min intervalløkt på terskel på romaskin

Styrke: Tåhev til leggene gråter x 4 og planken så lenge at det er nok til et passelig stort hus. Utover det blir det kanskje en øvelse eller to på overkroppen, men det hjelper strengt tatt ikke mye for løpingen. Gammel vane er vond å vende.  

Onsdag: Mer sykling. En runde til med 1,5 time på sykkelen. Snart har jeg syklet like langt på en uke som jeg har gjort det siste året. 

Forhåpentligvis er jeg (med litt teip og en skinne) løpsklar på torsdag. Selvfølgelig etter å ha bestått den medisinske testen. 

Ellers kan jeg melde om en ny mann i støtteapparatet. Jeg presenterer stolt Sven Rusdal - presseansvarlig.  

Restitusjonstid og nye rekorder

Dag 6 og 7:

Det er ikke annet å gjøre enn å kaste inn det mer eller mindre berømte og søkkvåte håndkle og akseptere at denne foten trenger et par dager på sidelinja. Den har feil farge og har gått opp ett nummer i sko. Forhåpentligvis er det ikke vedvarende. Det hadde vært både upraktisk og veldig dyrt, sånn skomessig.

Jeg har samlet litt info for å behandle denne foten etter alle kunstens regler. Kort oppsummert fulgte jeg ICE-prinsippet, videreutviklet til RICE evt PRICE.

Hvile (Rest)

Is ned (Ice) (Herr kan jeg anbefale pytt i panne fra fryseskapet på Shell. Den egner seg best til å kjøle ned ankler)

Kompresjon (Compression)

Hold foten høyt (Elevation)

Støtteapparatet var veldig usikre på hvor vidt piller (P) er å anbefale eller ikke. Fysio Marianne kunne melde direkte fra U-VM i Italia at landslagslegen ikke anbefalte piller. Men da hadde jeg allerede begynt. Dessuten tror jeg på det. Enkel matematikk viser at selv om de ikke virker, kan jeg fortsatt klamre meg til placebo-effekten og ha meget god effekt av å ta disse pillene.

Resultatene er helt oppe å nikker. Foten har en restitusjonstid som en 17-åring. Jeg tror jeg er sykkelklar i morra - søndag. 

Dag 5: Bråstopp!

Dag fem var en bråstopp!
Jeg skulle ut på min første kvalitetsøkt. 5 x 800 m. Med Lars Kristian Øren som sparringspartner la vi ut fra Sognsvann med nøyaktige instruksjoner fra ER på hvor disse intervallen skulle finne sted. Prologen var 15 minutters oppvarming. Så var det tid for de berømte intervallene. De skulle skje i 3.12 fart. Det tilsvarer 4 min/km. Litt raskere enn jeg løp på testen. Man må trene i det tempo man vil bli god på å løpe i. Litt motvind og høydeforskjell gjorde at de ble litt ujevne, men jeg holdt tempo fint. Tidene ble som følger:

3.09 - 3.13 - 3.06 -3.16 - 3.04.

Men så skjedde det fatale. Overtråkk. I det jeg stoppet klokka på den siste intervallen dro jeg på meg en skikkelig overtråkk. Overtråkk med lyd. Det vil si at ett eller annet i ankelen fikk seg en aldri så liten strekk. Det er kritisk for en toppidrettsutøver. Dyrebare treningsdager står i fare for å mistes. Og så tidlig da. Nå får jeg bruk for hele støtteapparatet! Det er bare å kalle de inn.

Bilde: To dager etter ser den slik ut. Fortsatt hoven og blå. Blodet har rent nedover og ligger i en pøl rundt omkring med foten og lager dårlig steming. 


Det ser ut som foten til en 80-åring... og funksjonsnivået er nok også på det nivået. 

De første fire dagene

Siden jeg aldri har blogget før tok det litt tid for meg å få opp en blogg. Det er viktig å ta det litt forsiktig i starten, og det treningsprinsippet har jeg fulgt som blogger. Trening og blogging er litt i utakt som følge av litt manglende blogg-innsikt. Men nå kommer en liten oppsummering av de fire første treningsdagene.

Jeg fulgte planen til punkt og prikke. Begynte pent med en løpetur med far på 45 minutter på søndag. Det kjentes helt greit. Så fant jeg ut at jeg måtte ha en test. Det vil si at ER sa at jeg måtte ha en test. Mandag kjørte jeg derfor en testrunde rundt Sognsvann. Det er 3,25 km. Jeg tok på meg løpesko og tights og la i veg etter en liten oppvarming. Man skal kanskje ha et trenet øye for å se forskjell på oppvarming og testløp, men jeg satte igang og endte opp på 13.39. Det vil si et tempo på ca 4.11 pr km. Ikke veldig fort, men det er fullt mulig å løpe saktere. Det er jeg helt sikker på, for det har jeg gjort før. Uansett. Denne runden skal løpes flere ganger. Forhåpentligvis med en god forbedring.

Tirsdag måtte jeg på sykkelen. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i å sykle. I tillegg til det fant ikke sykkelbuksa. Det er en klar ulempe. Men en god tur i marka på 1 time og 45 minutter var en relativt god opplevelese. Litt kjipt og tildels litt ydmykende å bli tatt igjen av samme mann tre ganger i løpet av runden. Men den siste gangen bremset han ned og slo av en kondisjonsprat.

Onsdag var det en rolig langtur med Tore. Den gikk på 50 minutter og ble avsluttet med 3 tempo drag på ca 100 m. ER sier at det er viktig å få litt fartsfølelse på langturene også. Økta funket helt fint. 

De fire første øktene var faktisk ganske fine. Ikke vondt noe sted. Bare motivert. Jeg er litt overrasket over meg selv. Gledelig overrasket.

Tips: Begynn rolig, bruk sykkelbukse, ikke la deg knekke av at gamle folk sykler fra deg. 

En relativt rolig start...

Man må begynne rolig. I følge min coach, ER Osnes kan jeg ikke trene som en løper. Da blir jeg skada i løpet av veldig kort tid. Så derfor begynner vi litt pent. Eller pent og pent. En økt om dagen er ganske mye for meg selv om vi skal variere mellom løping, sykling og rulleski.

Opplegget denne uka er:
Søndag 30.5: 45 min rolig løpetur
Mandag 31.5: Testløp
Tirsdag 1.6: 90 min sykkeltur, rolig intensitet
Onsdag 1.5: Rolig langtur med 3 x 80m tempodrag
Torsdag: Intervalløkt. 15 min oppvarming, 5 x 800 meter i 3.12 fart, 10 min nedjogg.

Det er det jeg har fått beskjed om foreløpig. Blir spennende å se hvordan det går.

Bloggen er igang!

Jeg har bestemt meg for å leve som en toppidrettsutøver i 75 dager frem mot CHRISC-løpet. Det går av stabelen på årets ARENA 13. august.

Jeg har aldri vært et kondisjonsfenomen. Men jeg skal gjøre det jeg kan ut av det jeg har. Noe annet kan man vel ikke gjøre. Jeg trenger et par uker for å venne meg til store treningsmengder. "Vi begynner litt pent med én kondisjons økt om dagen", sier ER.