Jeg skulle ut på min første kvalitetsøkt. 5 x 800 m. Med Lars Kristian Øren som sparringspartner la vi ut fra Sognsvann med nøyaktige instruksjoner fra ER på hvor disse intervallen skulle finne sted. Prologen var 15 minutters oppvarming. Så var det tid for de berømte intervallene. De skulle skje i 3.12 fart. Det tilsvarer 4 min/km. Litt raskere enn jeg løp på testen. Man må trene i det tempo man vil bli god på å løpe i. Litt motvind og høydeforskjell gjorde at de ble litt ujevne, men jeg holdt tempo fint. Tidene ble som følger:
3.09 - 3.13 - 3.06 -3.16 - 3.04.
Men så skjedde det fatale. Overtråkk. I det jeg stoppet klokka på den siste intervallen dro jeg på meg en skikkelig overtråkk. Overtråkk med lyd. Det vil si at ett eller annet i ankelen fikk seg en aldri så liten strekk. Det er kritisk for en toppidrettsutøver. Dyrebare treningsdager står i fare for å mistes. Og så tidlig da. Nå får jeg bruk for hele støtteapparatet! Det er bare å kalle de inn.
Det ser ut som foten til en 80-åring... og funksjonsnivået er nok også på det nivået.
takk for den Vegard. Akkurat det bilde æ trøngt for å kjenn at middagen har lyst te å kom i retur..
SvarSlettFet overtråkk, fet blogg, fett støtteapparat