40.000 samlet inn - og jeg løper fortere med komplimenter fra kvinnelige tilskuere.

Nå nærmer det seg! Jeg har trent i 66 dager, om jeg ikke har telt helt feil. Og jeg har blitt litt løper i hodet. Jeg går rundt å kjenner på beina mine, om de er lette, eller tunge, ser for meg neste økt, grubler på pulskurvene og analyserer tempo og framgang.

I går hadde jeg en glimrende økt. Hard, men god. Løp fem 1000 m intervaller. Brukbart fornøyd med tidene: 3,53 - 3,49 - 3, 42 - 3,47 - 3,47. 

Planen var at de skulle være progressive. Altså raskere og raskere. Men jeg hadde stilt klokka litt feil og fikk ikke opp hvordan jeg lå an på hver runde, så det ble til at jeg løp på følelsen. Var redd for å ikke løpe for fort. Skulle begynne på 4,00 og gå nedover, men det gikk litt for fort. Den tredje runden gikk ekstra fort. Da møtte jeg et par pene jenter som ropte "Åååh, så fort du løper". Da måtte jeg løpe litt ekstra lett og fokusere på å løpe stilmessig bra. Det hjalp... Kanskje litt mye. Klarte ikke helt å følge opp etter den tredje runden. Det er mye god lærdom i dette... Det bygger oppunder at positiv feedback gir et ekstra løft, og at menn kanskje er litt enkle. Sikkert mye mer lærdom å hente ut av det, men det må jeg tenke mer på. Ikke sikkert at jeg skal blogge om det heller. 

Sidene til Garmin er ikke helt i form om dagen. Alt står på ett eller annet slavisk språk. Dessuten sniker det seg inn økter jeg ikke har gjort. Derfor blir det ikke noen kurver å kose seg med i dag. I går så det ut som om jeg hadde vært i Århus og syklet før intervalløkta. Det tror jeg ikke at jeg var. Hvis det ikke er en avansert form for å gå i søvne. Tviler litt på det. 

Statusen pr idag er som følger:

• Etter en tung periode da jeg kom hjem fra Nepal har det begynt å løsne litt. Det begynner å bli moro og beina blir lettere og raskere. Høydemetrene i Nepal begynner å gi avkastning. 
• Innsamlingen går gradvis fremover, men jeg den har ikke helt tatt av. Har passert 40.000, men har en del givere som har lovet og sponse og de tikker inn. Håper det tikker inn en del mailer den neste uka. 
• Jeg har kjøpt meg lettveksko som jeg bruker til intervalltrening. Jeg merker at jeg gleder meg over løpsfølelsen i mine nye Adidas Adizero sko. Og da mener jeg at jeg koser meg med det. Har aldri gledet meg slik over gode sko... Intervalltrening og glede har ikke møtt hverandre før i min verden, men nå vurderer de å bli bestevenner. Kanskje ekteskap. 
• Fartstreningen og spissingen av formen har startet. En langt større del av treningen går i konkurransefart. Opp på tå og fram med hofta. Og jeg holder lenger og lenger i høyere og høyere tempo.
• Merker at det er lettere å presse litt over terskel. Tåler høyere puls og tar meg ganske fort inn igjen. Det er ikke feil :-) 

Ellers kan jeg melde om at jeg sov med kompresjonsstrømper i natt (og jeg må understreke at det var etter E.R. sine anbefalinger). Hensikt: Effektiv restituering av leggene. Litt sjukt, men det gjorde godt. Tror jeg skal ta på strømpene og gå og legge meg nå :-)