Løpet, resultater og veien videre

Drahjelp 1: For et publikum! Var det slik det var å gå på
ski i kollen under VM? 

Da er Arena 2011 over, løpet er over, de 75 dagene med blodslit er også over - og jeg fikk inn 120.000 kr til CHRISC. 

Det er med andre ord ganske mye som er over. Mye slit og moro. Jeg sitter her og restituerer i et aldri så lite vakuum. Men det skal sies at det er godt å puste litt ut, senke skuldrene og unne seg et par rolige dager.

Det er på sin plass med en liten gjennomgang av løpet, men først må jeg få takke støtteapparatet og E.R i særdeleshet for all støtte. Uvurderlig, moro og lærerikt.  

Drahjelp 2: En særdeles skummel type 

med mørke briller lå lenge bak og 

jaktet på meg.  Jeg ble livredd hver 

gang jeg snudde meg. 

Forberedelsene siste uka

Vi begynner med formtoppingen. Den ble gjort etter alle kunstens regler. Var litt sliten og tung en uke før løpet og det ble derfor rolige og korte turer, med puls rundt 140 i dagene før løpet. Mine såre legger fikk god behandling av fysioterapeut Marianne på onsdag. Vondt, men godt. Det ble bevilget en fridag på torsdag. Det er slett ikke vanlig. Fredag hadde jeg en økt med 20 min rolig jogg, og jeg kjente jeg at leggene hadde fått tilbake litt av spensten tilbake. Det var faktisk veldig fristende å dra på litt den dagen. Jeg sto heldigvis imot den fristelsen og lørdag hadde jeg den beste dagen på 75 dager. En perfekt formtopping. Coachen imponerer med særs god oppfølging.

Se også video fra Vårt Land med gjennomgang og kommentarer før løpet: http://www.vl.no/video/video118.zrm 

Løpet

Det var en viss spenning før løpet. Jeg satt på morgenmøtet før løpet, tenkte og på løpet og løp mentalt. Merket at pulsen steg. Jeg må innrømme at jeg fikk med meg litt mindre av møtet enn normalt. Bikket sikkert 100 i puls ved opptil flere anledninger, men stort sett var jeg ganske rolig. I motsetning til Kjell sov jeg meget godt natten før, og jeg sier meg fornøyd med at jeg hadde god kontroll på spenningsnivået!

En liten funfact: Kjell Markset satt under lovsangen for å spare beina J.

Drahjelp 3: Johannes hadde gått for å henge. Her blir han 

dratt oppover bakkene. Det ser veldig lett ut for han. 

Dessverre løsnet kroken underveis og han havnet "out of

bounds" utenfor det hvite huset etter fem runder. 

Det ble gjort noen taktiske vurderinger i forkant. Jeg regnet med at Kjell ville gå hardt ut. Det var rimelig å anta at han ikke ville ha noe spurtoppgjør. Det kan jeg godt forstå. Jeg har en livsfarlig spurt. Min plan var å holde jevnt tempo, ikke miste hodet og la meg rive med fra start i et alt for høyt tempo. Mot slutten skulle jeg øke tempo og gi det som var å gi. Rundene skulle ligge mellom 3.30 og 3.40. Jeg fulgte taktikken ganske nøyaktig og traff jeg perfekt på rundetidene helt fra start.

Løpet ble som forventet. Kjell dro på fra start og fikk 40 sekunder i løpet av de første to rundene og etter tre runder lå han 48 foran. Derfra holdt vi ganske lik fart fram til den sjuende runden. Da økte jeg farten og Kjell begynte å kjenne det. Etter ca 650 meter på åttende runden lå jeg 35 sekunder bak. Ved rundepassering 200 meter etter hadde jeg tatt 15 nye sekunder og lå 20 sekunder bak. Da ble det plutselig veldig spennende. Den nedoverbakken har jeg døpt til Holm-bakken (noe uortodoks å gjøre slike rykk i nedoverbakke, men jeg er tross alt en nedoverbakke-løper). Så fikk jeg øyekontakt og da ga jeg alt og prøvde å ta igjen det siste.

Dessverre startet nok tempoøkningen min litt seint, så det holdt ikke og jeg endte 40 meter bak Kjell, noe som tilsvarer ca 10 sekunder. Litt bittert var det, men jeg tror ikke jeg kunne løpt noe særlig fortere. Dessverre. 

E.R kommenterte at det isolert sett, var veldig imponerende og at det var godt å se at jeg hadde løftet meg mye siste uka. Han fikk tendenser til nervesammenbrudd underveis og mente jeg var litt for kald (i hodet). Han ville nok at tempoøkningen skulle kommet litt tidligere. Men han påpeker også at det var tilnærmet et optimalt løp.

Om jeg var kald i hodet eller sliten i beina er litt uvisst. Men jeg tar vel ikke skade av litt bedre utholdenhet. Det er grenser for hvor god kapasitet man kan bygge i løpet av 75 dager. Jeg er meget fornøyd med intensiteten jeg klarte å holde.

Her ligger puls, km-tider og litt tekniske data for spesielt interesserte: 

CHRISC-løpet 2011 av vegard.holm.mail@gmail.com på Garmin Connect – Detaljer

Veien videre

Jeg har kost meg å bli en bedre løper. Jeg skal ikke slutte å løpe. Løpstalentet mitt er kanskje litt større enn jeg trodde. Det sier i alle fall E.R. Så jeg satser videre og sikter på å komme meg under 40 minutter på mila i løpet av høsten. Men jeg trapper ned til fire økter i uka. Da blir det litt rom for ballspill også. Kan ikke slutte med det.

PS! Jeg tror det er siste gangen at Kjell slår meg på CHRISC-løpet!