Høydetrening og misjonsreise til Nepal

Misjonsreise og høydetrening

EK og Tore i Okhaldhunga

Det er på tide med noen ord om hvordan denne treningen går. Som den oppmerksomme leser har forstått av overskriften, er jeg i Nepal. Her er det litt mindre internett enn mange andre steder i verden. Kombinasjonen av ustabil strøm og ustabilt nett er tidvis ganske uslåelig. Uansett - etter å ha forsøkt noen dager er jeg nå på verdensveven med en liten oppdatering. 

Den siste uken har jeg beveget meg fra kvalitetstrening i Bø, via noen dager med feber (som jeg velger å se på som restitusjon) og til Nepal der jeg gjør en forholdsvis sjelden kombinasjon av høydetrening og misjonsreise. Ikke for å heise fromhetsflagget veldig høyt, men utgangspunktet var det siste. Misjonsreise. Befinner meg nå på ca 1600 meter på et sykehus i Okhaldhunga, der Eivind Kaare (E.K.) Osnes tilbringer fire måneder. Om noen lurer på om han har noe å gjøre med min eminente Coach, E.R, så er det helt korrekt. Det er bror.

Flyplassen i Rumjatar. Kort, smal og sju graders helling.  

Reisen hit var ganske spennende. Flyet går i ny og ne og da gjelder det å være på plass. Etter noen timers forsinkelse var vi i lufta i en herlig Twinåtter. Steinar var noe skeptisk til flyet. I kombinasjon med at vi skulle lande på en 7 graders gress/grus-slette ble han enda mer skeptisk. Men det gikk helt ypperlig. 

Gutta på broa

Har debutert med paraply på fjelltur. Rart, men lurt.
Legg også merke til at ankelstøttene er på. 

Nepal egner seg utmerket for både misjonsreiser og høydetrening. Litt mye oppoverbakker, kanskje, men det er vanskelig å unngå i fjellet. Ikke minst i Nepal. Det blir nødvendigvis litt oppoverbakker om man skal skrape sammen nok til verdens høyeste fjell. Med meg har jeg Tore Humstad og Steinar Hareide. Et ypperlig reisefølge. I tillegg til EK, som bor her. For en gjeng. Jeg har fått beskjed om å trene rolig, men gjerne et par økter om dagen. Og dessuten skal jeg avslutte en del økter med noen drag. Ca 100 meters drag. Viktig å holde tempoet oppe. Det siste er litt vrient. Mye stein her. Treningen går forholdsvis bra. Til nå har det blitt én økt de dagene jeg går fjelltur og to når jeg ikke går i fjellet. Bli litt lite tempo, men jeg kjenner at det produseres EPO nyrene så det kiler i beinmargen. 

Når det kommer til misjonssiden av dette, er jeg altså på et sykehus i Okhaldhunga der EK vikarierer for Erik og Kristin Bøhler. Dette er et fantastisk sykehus som dekker et stort område med ca 300.000 mennesker. I tillegg kommer det folk fra nabodistriktene. Her går man ikke til legen for småting. For noen tar det et par dager til fots å gå hit. Eller man blir båret. Forrige uke kom det 26 bærere med en gravid dame. De hadde gått i to dager.

Det ligger noen oversikter over noen av øktene under fanen "treningsdagbok" for de somer interessert i det.